Nytt år - nye muligheter
- Geir Ove Buseth
- 19. mars
- 6 min lesing
Dette innlegget skulle egentlig kommet i starten av januar. En liten oppsummering av året og erfaringene jeg har høstet. At innlegget kommer i begynnelsen av mars understreker en viktig erfaring – ting kommer ikke av seg selv.
Som jeg har tatt opp i eget innlegg har jeg slitt en del måneder med å få de rette ordene ned på tastaturet. Det er fortsatt mye jeg vil få frem, men har liksom ikke fått det ut. Jeg vet ikke helt grunnen, det kan være flere.
En viktig grunn er nok at jeg har vært usikker på veien videre. Jeg vet veldig godt hva jeg har lyst til, men mer usikker på om jeg får det til. Og når jeg tviler på meg selv begynner jeg å sette spørsmålstegn ved alt jeg driver med, og om det har noe nytte. Da blir det også vanskeligere å finne stoff og hente frem det jeg vil få frem.
En annen grunn er at andre ting har opptatt mye tanker siste året. Sykdom har vært tett på familie og andre i kretsen min – dessverre flere begravelser av gode mennesker som har måtte takke for seg alt for tidlig. Når ei blid jente ikke en gang får lov til å feire 2-års dagen sin, gjør det noe med både meg og resten av familien. Da blir andre ting straks mindre viktig - livet er iblant veldig urettferdig.
Å få være med på å markere hennes minne under "Løp for Livet" kampanjen til Barnekreftforeningen var et av årets mest rørende øyeblikk. Fantastisk å se så masse folk samlet - og resultatet ble over 200 000,- til en veldig god sak.
Uansett er jeg sikker på at det skal løsne så jeg kan fortsette veien jeg har lyst til å gå. Det har i alle fall gjort meg enda mer bevisst på at livet ikke har noen garantier. Nettopp derfor er det så viktig å gjøre ting mens vi kan, om vi utsetter det kan det være for sent.
En annen erfaring fra dette året er at ting tar tid. Jeg har som mål å bruke sosiale media jevnlig for å fremme saken, fortelle om min hverdag og ta opp ulike tema. Har på en måte fått gjort det, men i mindre omfang enn planlagt. Jeg har alltid vært litt håpløs tidsoptimist, og dette feltet har overhode ikke vært noe unntak. Må nok innrømme at jeg har undervurdert hvor mye tid det krever.
En annen innrømmelse det passer å komme med i den anledning, er at jeg også er håpløs når det gjelder å surre bort tid. Trenger jo ikke å titte innom hver av de største nettavisene 10 ganger om dagen blant annet….
Resultatet er litt ujevn posting på Facebook og Instagram. På Snapchat har jeg derimot gjort en større innsats. Her poster jeg stort sett noe hver eneste dag. Det kan være bilde fra turer, andre opplevelser, hverdagen, link til bloggen og litt om ulike tema knytta til den. Jeg ønsker å gi et innblikk i mitt liv og hva jeg ønsker å oppnå med det jeg driver med.
Ser jo også at jevnlige innslag hjelper. Antall følgere vokser sakte, men sikkert. Men det tar også tid å lage ulikt innhold, ikke minst å prøve å vri hjernen for å legge ut noe fornuftig. Vrir kanskje ikke nok alltid….. Så en plan over hva jeg vil ha ut når kunne nok vært en ide. Jeg må også bli flinkere til å utnytte mulighetene som finnes på Snapchat.
I tillegg får jeg mange titalls meldinger hver eneste dag. Og jeg synes jeg bør vise at jeg bryr meg ved å lese og svare disse meldingene. Det kan sikkert bli mer utfordrende om det skulle vokse videre, men hittil har jeg prioritert å sette av tid til dette.
Gjennom de ulike kanalene har jeg også fått historier fra andre. Det kan være fra de som har mistet noen til selvmord, kjenner seg igjen i ensomhetsfølelsen, noen som har vært spilleavhengig og de som kjenner seg igjen i de mørke tankene når man har lyst til å avslutte det hele. Alle disse tilbakemeldingene gir meg forsterket tro på at jeg kan gjøre en liten forskjell for noen. Det gir meg energi til å ikke gi opp når ting går litt trått.
Det var også en god erfaring å holde mitt første foredrag. Å tale til et fult lokale (ca 100 personer) på hjemstedet var både skummelt og artig. Syns faktisk det gikk ganske bra, og jeg er egentlig veldig streng mot meg selv. Tok opptak av hele og har funnet en del forbedringspotensialet. Nå har jeg nettopp holdt et til. Med litt små justeringer er jeg klar for å finne min endelig stil på det. Da er det også tid for å jobbe mer for å få det ut til flest mulig. Å selge meg selv blir enda en ny erfaring….
Det er nok et annet av mine «mangler». Jeg er ikke god nok til å selg meg selv, eller andre ting for den saks skyld. Er god på å forfatte e-poster og få ned skriftlige budskap, men det stopper opp når det gjelder å ta direkte kontakt via telefon eller oppmøte. Har ingen problem med å selge meg inn når jeg først har fått kontakt, men liker ikke følelsen av å trenge meg på… Jeg hadde nok vært en elendig telefonselger!
Året utenom det som har med blogg og foredrag har gått litt opp og ned. En viktig ting var at jeg fikk meg ny jobb i februar. Siden da har jeg vært nattvakt ved Storefjell Resort på Golsfjellet. En jobb som passer meg på flere områder. Jeg her en fin turnus med fri annenhver uke, er mye i bevegelse på jobb og får i tillegg utnytta fint vær mellom nattvaktene til turer!
Som nevnt har sykdom i familie og nær krets ellers preget året. Men det har selvfølgelig vært mange høydepunkter også. «Sundreball» og «Tons of Rock» har jeg selvfølgelig fått med meg, to av mine store «lykkepiller» i løpet av året (trykk linke for å se egne innlegg om disse). Jeg har også prøvd meg litt under NM i poker. Kom til og med "i pengene" i den ene av de to turneringene jeg var med i.
Turer er det også blitt mye av – både i fjell, skog, by og langs kysten. Fineste dagene borte fra Hallingdal var nok turen for å besøke yngstemann på Sørlandet. Flott sommervær, nydelig natur, hyggelige byer og selvfølgelig tid med begge sønnene mine.
Siden eldste sønnen min og samboer drar tilbake til USA et år, har jeg bestemt meg for å leie leiligheten deres i Tønsberg. Med andre ord vil det bli min adresse i friukene mine. Det blir spennende å tilbringe såpass mye tid utenfor Hallingdal, det har jeg aldri gjort før. Det å være åpen for nye ting og mulighetene som byr seg er litt av mitt mål for tiden fremover. Man lever bare en gang og har ingen garantier for morgendagen.
Når det gjelder blogg og foredrag har jeg sett for meg to veier videre. Den ene går ut på å kutte ned på tidsbruk, da særlig på sosiale media. Jeg vil da fortsette å lage stoff til blogg så lenge jeg har noe å si, og vil forsøke å selge inn litt foredrag utover året.
Det andre alternativet er å gå «al in» på blogg, foredrag og sosiale media. Retter sagt gå for drømmeprosjektet mitt. Reise rundt i Norge for å gi et bidrag innen selvmordsforebygging, åpenhet og endringer. I tillegg vise frem vårt fantastiske land og oppmuntre til økt fysisk aktivitet. Jeg har egentlig gitt det opp, men lysta er der. Største utfordringen er at jeg må veldig aktivt selge meg inn hos sponsorer. Uten tvil god personlig trening å gjøre et forsøk i det minste....
Så får tiden vise hva fremtiden bringer. Jeg er positiv og ser frem til et spennende år!
Kommentarer