Er poker mer enn et pengespill?

Jeg vet mange synes det er litt rart at jeg som tidligere spilleavhengig er åpen om at jeg iblant spiller pokerturneringer. Denne debattinnlegget ble presentert i Dagsavisen 19. mars. Et sentralt spørsmål er hvorfor et sosialt spill som poker nærmest er bannlyst, mens Norsk Tipping bruker hundretalls millioner på å markedsføre rene lykkespill.....

Her er det originale innlegget som også forklarer en del om hva jeg fant av verdi i pokermiljøet.

Vi lokkes med millioner av kroner, mens poker er nærmest bannlyst....

Hvorfor snakker vi ikke om ensomhet og tilhørighet når pengespill diskutres?

Ensomhet og tilhørighet er et sentralt tema om dagen, andelen som føler seg ensomme i Norge er skremmende stor. Ofte mangler de steder hvor de får føle på den viktige tilhørigheten.  

Jeg var også der for en del år siden. All min tid var ofret til familiebedriften og familien. Venner var nedprioritert i 20 år. Da familiebedriften var lagt ut for salg og samlivsbrudd var et faktum, sto jeg veldig alene. Privatøkonomien var allerede ødelagt fordi jeg hadde flyktet til spill istedenfor å være åpen om mine tanker og problemer. På grunn av dette var jeg så langt nede at tilfeldigheter gjorde at jeg ikke tok mitt eget liv.

Heldigvis fant jeg styrke til å snu livet. Et viktig grep var å bli mer sosial og bygge et nettverk. Ved siden av gamle venner var det to miljø jeg fant tilhørighet. Steder hvor jeg fant både venner og den verdifulle følelsen av at man hadde noe felles. Steder man fant hygge og følte på inkludering. Disse to miljøene var supportermiljøet og pokermiljøet.

Bilde fra NM på Gardermoen - eneste uken i året hvor det er lov å spille store turneringer om penger i Norge!

Det høres gjerne merkelig at pokermiljøet ble et verdifullt sted for en som hadde hatt problem med pengespill. Og det er nettopp det jeg ønsker å forklare for å få diskusjonen rundt spill inn på et litt annet spor. Poker har fått et dårlig og høyst urettferdig rykte.  

Turneringsspill er den mest utbredte formen for poker ute i vennegjenger og klubber. En spilleform som fører til lite problem med avhengighet. Det er nesten helt motsatt, de som sliter ordentlig med spill synes gjerne det blir for kjedelig. Det er ikke nok action og tap/vinn går altfor sent.   

Det blir som f.eks. en bridgeturnering. Man betaler en viss sum for å være med og er ute når man går tom for tildelte sjetonger. Man sitter i timesvis og i enkelte større turneringer i flere dager før vinner er kåret. Som i bridge er det de beste som går ut av det med en premie.

Poker er ikke et lykkespill, det er blitt allment akseptert. De mest seriøse studerer gjerne i hundrevis av timer for å bli best mulig. Selvfølgelig spiller hell en viss rolle, men i det lange løp handler det om sannsynlighet, matematikk, kunnskap og forståelse for spillet og spillerne. Så hva er egentlig forskjellen mellom poker- og den nevnte bridgeturneringen?

Når det er tomt er du ute av turneringen - du vet hva det vil koste deg og du får ikke brukt mer.

Jeg synes forskjellen er liten og av den grunn blir jeg provosert når man diskuterer spill her i Norge. For å få spille må flere tusen med denne interesse ty til utenlandske nettsteder, ukontrollerte apper og ulovlige klubber rundt i Norge. Det finnes riktignok lovlige måter å spille på i Norge. Maks 20 venner kan møtes i privat hjem med en maksimal innsats på kr 1 000,- pr person. Selve beløpet er det nødvendigvis ikke noe å si på, men hvor god tror du for eksempel Magnus Carlsen ville blitt dersom han bare kunne spille mot en fast vennegjeng? Brenner du for noe vil du gjerne møte nye utfordringer, delta i større konkurranser og møte gode motstandere.

Eneste mulighet for større turneringer om penger i Norge er den årlige NM uka på høsten som samler flere tusen spillere. I tillegg kan du spille gratisturneringer med gavepremier. Problemet er bare at gratisturneringer tiltrekker seg få av de gode spillerne – og spillet blir gjerne mindre seriøst (i realiteten er de heller ikke gratis…). Ikke den ideelle arena for å utvikle spillet sitt.

Her er jeg på NM i 2024 på Thon Congress Gardermoen.

Nå jobber Norsk Tipping for å tilby poker, det er vel og bra å få et norsk tilbud. Samtidig glemmer man helt den største verdien med poker. For meg og en stor andel pokerinteresserte er det tilhørigheten, hyggen, inkluderingen og det sosiale som er det viktige.

Jeg er som nevnt en av de myndighetene tenker på når de vil skjerme og beskytte problemspillere. Mens man diskuterer dette, slår politikere seg på brystet og skryter av den norske modellen. En modell der det er helt greit at man spille mye mer enn man har råd til så lenge overskuddet går til kultur og idrett. Blant de få som har lov til å tilby spill i Norge er Norsk Tipping den klart største. En aktør som bruker flere hundre millioner årlig i reklame og konsulenttjenester. Det lokkes med både titalls- og hundretalls millioner i premier.  

Joda, aktørene i Norge har grenser for hvor mye du kan spille. Men hvor mange har råd til å spille for 20 000,- i måneden? Da kan man spørre seg hvor snill de egentlig er? Under pandemien ble jeg permittert og etter hvert arbeidsledig for første gang i livet. Samtidig ble det sosiale jeg hadde bygd opp revet vekk. Jeg fikk et tilbakeslag – og denne gang var det nettopp Norsk Tipping som fikk pengene mine. Jeg spilte for 10-15 000,- i måneden i over et år. Penger jeg ikke hadde råd til å bruke og som førte til nye forbrukslån.

Så jeg har bidratt med mange tusen i grasrotmidler til lokale lag og betalt min del av utstyr eller kunstgrasmeter på en eller annen bane i Norge. På mange måter en fin ordning, men hvor riktig er det å la pengespill finansiere dette? Jeg er ikke først og fremt imot Norsk Tipping, men jeg ønsker en større diskusjon omkring politikken. Hvor er logikken i at et sosialt spill som poker skal være nærmest ulovlig mens det brukes hundretalls millioner på reklame for rene lykkespill?

Jeg er heller ikke for forbud for å skjerme sånne som meg. Forbud fører ofte til at man bare skjuler problemet, og overlater markedet til helt ukontrollerte aktører. Skulle gjerne sett at man så litt mer på helheten og med briller som ikke bare så det negative.

Jeg vil selv bestemme om jeg vil bruke penger på alkohol i en bar eller i en pokerturnering når jeg vil ha en sosial og hyggelig kveld. Å tilby poker som nettspill løser ikke dette og tar ikke hensyn til pokerens største verdier!

 Geir Ove Buseth   

(50feitmislykka.no)