Ta deg sammen!
Bare så det er avklart med en gang: Jeg snakker til meg selv.
Mulig du også trenger å ta deg sammen, det aner jeg ingenting om. Det er heller ikke min sak.
Jeg har sagt det før, og jeg kommer helt sikkert til å gjøre det igjen. Men nå er det på tide å handle. Ellers kan jeg like gjerne legge opp og kaste inn håndkleet. Det har nemlig gått altfor lang tid siden forrige innlegg – faktisk snart et helt år.

I mellomtiden prater og skriver jeg om massevis av planer på Snapchat og andre kanaler. Jeg skal gjøre både ditt og datt – og bli bedre på både det ene og det andre. Men hvor er jeg egentlig?
Jeg står ganske stille. Riktignok tar jeg noen museskritt en gang iblant, for det står ikke på planene. Jeg har hauger av dem! Noen gode, en del katastrofalt dårlige, og noen med genuint potensial. Kanskje planene får litt mer tyngde og forpliktelse om jeg faktisk skriver dem ned her? Det er i det minste verdt et forsøk.
Styggen på ryggen og de indre personlighetene
Hva er det egentlig jeg ønsker å oppnå, og hvor vil jeg ta dette videre? Dette har jeg diskutert heftig med meg selv de siste månedene. Noen dager er jeg høyt oppe og har skikkelig trua. Andre dager vil jeg bare pakke sammen hele driten. Det er nesten så jeg begynner å lure på om det bor en hel gjeng med ulike personligheter inni her.
Men sånn har jeg egentlig alltid vært. Planene popper opp. Noen er fullstendig urealistiske, mens andre er jordnære drømmer som burde være fullt mulig å oppnå.

Det største problemet er nok «styggen på ryggen». Den stemmen som konstant hvisker: «Dette får du ikke til. Du har jo stort sett bare mislykka ting å vise til, så hvorfor skulle du klare det nå?»
Han er ikke spesielt hyggelig, den karen der. Og han tar feil.
Javisst har mye gått skeis opp gjennom livet. Ja, jeg har tatt min del av elendige valg. Men jeg har søren meg kommet meg gjennom det også. Jeg har tatt mange gode valg. Jeg har lykkes med mye, og jeg har gjennomført kreative ideer. Jeg var en god sjef. Jeg hadde noe å gi da – og jeg har det fortsatt!
Se der, ja. Jeg kan jo få det til. Jeg må bare klare å holde på den tanken litt lenger enn i fem minutter av gangen.

Ekspert på tidstyver
En annen utfordring er at jeg er et surrehue. Et sertifisert surrehue faktisk!
Jeg kan selvsagt skylde på at tiden ikke strekker til, eller at døgnet har for få timer. Men sannheten er at jeg er håpløs på struktur og en selverklært ekspert på å falle for hverdagens tidstyver. Joda, det er fint å følge med på hva som skjer i verden, men jeg trenger faktisk ikke sjekke VG hvert førtiende minutt. Det skjer ikke så mye.
Og mobilen da... Jeg sier ikke mer. Eller den serien på HBO hvor jeg «bare må se én episode til» klokken ett om natten.

Men nå skal jeg altså ta meg sammen. Jeg skal bli en litt bedre versjon av meg selv, sette planene ut i livet og la tanker bli til handling. Det føles litt som et ekko. Har jeg sagt dette før, tro? Er det i det hele tatt mulig for en gammel skalle å endre seg?
Jeg velger å tro det. Uten troen har jeg ikke mye å gå på.
Hva skjer fremover?
Og se på det! Plutselig har jeg faktisk snekret sammen et nytt innlegg – det første av flere som allerede er underveis. For jeg har fortsatt ting på hjertet, historier jeg vil dele og tanker som må ut.

Fremover skal du blant annet få lese om:
Slottsplassen – stedet vi alle fikk et forhold til
Festivaler – og den enorme betydningen de faktisk kan ha.
Samlivsbrudd på godt og vondt.
Ut på sjekker'n som 42-åring totalt blottet for selvtillit.
Erfaringene fra Tønsberg er jeg tapt for Hallingdal?
... og mye mer.
I tillegg har jeg noen hårete mål fermover:
Bli langt bedre på sosiale medier og bruke kanalene mine aktiv (egentlig bare fornøyd med innsatsen på Snap hittil).
Lage lydblogg av de beste innleggene.
Få i gang en egen podcast.
Ta et siste skippertak for å se om prosjektet mitt «på tur» har livet rett

Som dere skjønner: Det er nok å ta tak i. Jeg gir meg selv de neste 2-3 månedene på å komme ordentlig i gang, og så tar jeg en brutal oppsummering rundt nyttår. Har jeg lykkes? Har jeg tatt nye steg? Er motivasjonen der fortsatt?
Hvis svaret er nei er det på tide å legge ting vekk og roe ned. Men svaret skal selvfølgelig bli ja!




Kommentarer